 |
 |
|
 |
 |
Med et eneste stort smil tenker jeg tilbake på i år, ikke mest for alle premiene, men for å se utviklingen på en jaktkamerat, som har vært et rått stigende kurve: Fra å stikke hodet ned ved hver bjørkestamme etter vinterrypa i dokk, leverer han 1. klasses søk og få premiert i VK Høyfjell, samt ha 2. AK der reisen mangler på første (5-5-6-4-4-4).
På skogen, der vi nesten ikke har vært, viser han NM-finale nivå dagen ut, og har en 1. Kval NM skog, 2x 1.AK akog, og 2x2. AK skog; der seseongen avsluttes med 3 av 4 mulige premier siste helgen. Han har 50% premiering på skogen i år, 50 % i fjor.
På lavland er vi for uerfarne under NM-helga, og går for en 2. premie uten å komme i fugl. 3. helgen etter dette, på Mjøsprøven 2 slår han de andre hundene i VK, som alle hadde 1 fuglearbeid mot Haukens 5, der han desverre sprekker på det siste da han for første gang reiser fasan i flokk og nesten tar den ene. I tillegg hadde han ikke minus mot seg den dagen før ettergangen. Likevel, jeg smiler fra øre til øre, for han har lært, og jeg har lært og det var en rå opplevelse. Dagen etter får han 2. AK, da med 2 fuglearbeid, så 7 fuglearbeid på 75 min, det er lykke på jakt.
Under jakten feltes det 45 ryper for ham, i snitt ble det felt 10 ryper pr hund. Da satt jeg i lia og gråt av glede, en ny rå opplevelse.
Han mister 1 poeng på apporten på Holleia, der jeg velger en liten sort and på vannet og ikke kan dirigere ham, slik at han bruker litt lang tid på å finne den - men han vinner Eliteapporten der.
Så kommer vi til utstillingene, der han har 4 av 4 mulige BIR, en 2. BIG en 4. BIg; CACIB; NV-11 og før den siste er han allerede N UCH. Og så kom N J (K) CH i tillegg. Nå skal forsikringen høyes på kosebamsen!
men likevel en kose-bamse!!  Hauken er nå 2 og et halvt år, og har rukket 1 AK-start skog, 2 høyfjell og 5 på lavland... Utfordringen var at på 1. 3. og 4. startdagen gikk han etter for mye. På Kongsvold(altså dag 2) stod han på fugl og var komplett rolig selv om de lettet en og en langt ute, bare vi kom inn for deres synhold...Deretter måtte han plukkes litt inn etter å ha gått etter på 3 prøvedager...Analysere feil, kalles det vel... Vi har trent på å holde posisjon uten å tjuvreise/gå for nære. Etter den treningen var det 3 premier på 3 dager; ser du under resultat og kritikken vises utviklingen på fuglearbeidet...magefølelsen var å la ham reise en rapphøne før siste starten på Forus, og gi masse, masse ros...Det ble et bra fuglearbeid etter det, heldigvis, og i dag på rugden var han komplett rolig da den stakk av... Han fortsetter å være et kjæledyr som man nok kan si elsker kos samme fra hvem...Min utfordring er å forstå hvor lur han kan være, og huske hvor bra han selv husker ting... Et år etter at vi hentet han i Sverige, gikk han rett på det treet vi hengte rådyrfoten i, og skulle ha den igjen-...den var der...  JAKTMESSIG fikk han den skikkelige debyen med Ingemars arrangerte tur til Gäddede - den første dagen gikk han etter 2 ganger, ble byttet ut; for deretter å bare ha komplette arbeid med RIOS resten av dagene...Det var en gull - uke. Takk Ingemar! Han fortsetter å være på lag med meg i apporten også, og har vunnet Holleia og Meråker totalt som AK-hund. Jeg gleder meg til fortsettningen, med utfordringer og varme øyeblikk...
Den første rugda jeg klarte å felle for ham ble med skikkelig RIOS + apport...okt 2010
Hauken har spikra den første rypa - Frøya 030309..
I dag, på ett års dagen, dvs 8. mars - setter han seg i uten stoppsignal når rypa letter i fuglesituasjoen...Gjett om denne hunden er rimelig lettlært! Selv om han er vanvittig sta. Fra Sverige vanker det stadig rapporter om positiv utvikling av mange andre valper i kullet..Det er kjempe - bra..Camilla og Martin har "håndplukket" valpekjøpere, slik at mange kommer til å prøve seg på jaktprøver...
Hauken er nå knappt året, full av glede, vilje, hormoner og jaktinstinkter ... Vi begynte å trene med det samme han kom hjem, heldigvis for det. Han har, etter det jeg kan bedømme, veldig jaktlyst. Samtidig er han myk. Balansen mellom å ta ham for hardt eller for lite, er hårfin. Men som alle KLM-er: Han er en jaktmaskin i bamse-forkledning og ser veldig, veldig snild og uskyldig ut.
Jeg får virkelig tenkte til for å gi ham det han fortjener, og for å få rett timing..
Det blir flere diskusjoner og råd, både her hjemme og med de som har holdt på lenger.
Følg med på utviklingen under hans dagbok
Han har veldig mye øyekontakt:)
Tidlig krøkast - han liker seg veldig godt i vatn; samme turen som over her
|
|
 |