 |
|
|
 |
|
|
En nydelig jaktdag på søndag som var med våre hunder, samt Arild med to av sine pointrer. Dagen avslører man skal lære mye...Rett etter at vi har skilt lag - vi velger å gå på orrfugl, Arild på rype, begynner det å smelle i lia...Vi fortsetter dog en bit uten å se fugl, men på vei inn et SKar kommer først en orrfugl seilende, så den neste, og vi lurer på hvor i helsiki de kom fra...En til lettere 200 m lengre oppe i lia, kommer ned over oss og fortsetter utover.
Snøen har så tynn skare at hundene går igjennom. Hauken begynner å gå mindre, og viser tegn ti at ikke alt er som det skal...Tar bare en stund for meg å forstå hva...Tio og Lars Magne står igjen engre nede mens Hauken og jeg gjør et slag rundt i lia. "Fuglene kommer" roper jeg nedover lia, for det letter 50-70 m frem forbi Hauken..Ikke en sjanse til å stå på dem. Men han for får første gang lukta på dem, og utreder fint, men noe forsiktig.
Jeg synes han er litt "uvillig". LArs MAgne og Tio jobber seg fremover 60 meter, så står Tio. Han korrigerer seg, og reiser deretter en orrhane. Den kommer hyt opp før skuddet treffer, og glir 90*rett vest, mens begge hundene er komplett rolige og sitter å kikker etter den. Tio oog LArs MAgne fortsetter, mens vi skal ut å finne fuglen...
Men jeg har en hund som bare kommer gående inn, og synes ikke noe er morsomt...Halen litt mellom beina... Ikke tenkte jeg så langt, men han hadde fått et slag et veldig ømt sted...Turen hjem ble i bånd, og på kvelden var det både is og smertestillende på ham. Ingen fare for komplikasjoner dog...
Vi møtte opp med Arild, og på vei tilbake kommer hans pointer og leverer korrekt orrhanen. Gjett om alle smilte rundt::)) Gratla til fint apport - arbeid til Arild, og litt mer trening fremover på oss:) Da selvklart med en frisk hund...
Spennende å utrolig artig å få felle første fuglen på jakt...
Gleder oss til neste...
|
 Korga full av sjokolade og sofakos er feiring av 2x2UK på lavland forus...men ikke minst en ypperlig oppladning for jakta!! Vi skal ut på tur...    småturer til helga... Skulle gjerne vist hva Hauken drømmer om når halen går her...Det bildet fra i går som brannt fast veldig sterkt på min netthinne er Hauken som fryser i lufta og ikke rører en muskel etter landing - en veldig djerv, korrekt reis avsluttes på dette vises når stopp - signalet gikk... Underveis var der masse trivelige folk, som jeg håper vi treffer flere ganger... I 2. slippet hørte vi fasanene kakkle lenger inne; desverre klarte vi ikke gi hundene nok tid til å jobbe gjennom terrenget (Domerne påpekte også dette, vi sprang frem), og 1/2 fasaner går...Hauken søker fortsatt bra og skal ut igjen. Desverre ble det ikke flere godkjente fuglearbeid for noen utover dagen... Kjempe med nytt KLKM bekjentskap i Ticko, og masse gode folk å være med.... HAuken har dermed tatt premie i sine 4 siste starter...hvorav en sågar med ettersøksgrener...Jeg er sjakk matt, føles somo jeg snurrer i en snurrebass og masse skjer uten at jeg helt forstår alt... Og Hauken fortjener å komme ut å jakte - men da må jeg lære meg å treffe rugder!
|
De siste ukene har runnet av gårde, samtidig som jeg var bortreist siste uke...Treningen har dermed vært veldig sterkt begrenset, så i går plukket vi raskt ut 2 rapphøner som vi trente på. Hauken festet stand, og fuglen lettet da jeg gikk opp til han.. Den fløy 20 meter og sprang rundt i sirkler og kalket som en vanlig høne...Hauken stod bom, helt rolig, men kikket raskt over skuldren etter meg. Jeg sprang med han og han reiste, ville gjerne litt etter men stoppet veldig fint..
Derfor var jeg litt nervøs i dag tidlig, for hvordan han skulle gå...Ut i førsteslipp var han veldig ivrig. Jeg rekker ikke å bli så sinnsykt nervøs før han kommer i enden av et åker, med et veldig fint hjørne for fasaner i buskene der...Han går over kanten, markerer noe, men jeg er usikker og der letter 2 fasaner. Jeg følger på, og han viser stand på en fasan som springer fra oss..HAn følger på, fuglen går. GOdkjent fuglearbeid uten reis. Under utredningen forsvinner han og mens vi leter etter ham letter 4 fasaner fra hlyt i granene. Rett bak disse står han, og jeg blir for ivrig, går for nærme og høna går. HAn er komplett rolig i alle situasjoene...
I 2. slippet forsvinner makker. Hauken jobber på, og fester ny stand på slutten av dagen. Der går et rådyr, og han følger til jeg får snudd fløyta og blåser han rett ned...Gjett om pulsen var på 100!!!! Makker finner heldigvis hunden og kommer tilbake....
Desverre finner vi ikke mer, og er veldig glade for 2. etter 3 slipp
|
Joho - vi får en utrolig mulighet til å samle erfaring og lære mye. Torsdag stiller vi på NM etter en liten diskusjon om Haukens alder. Nå er det godkjent - klar og påmeldt...Det hadde vi aldri, aldri engang drøm om..  Hauken har husarrest, samler energi, forstår ikke noe, og de minuttene han er ute ruser han rundt...Vi gleder oss og håper inderlig at han har en god dag. Gleder meg til å se gode hunder og stille på laget!! |
Mange fugler har fløyet i luften siden sist, og jeg forsøker lande mer og mer... Det er ikke akkurat lett når Eva Kulstadvik akkurat har ringt å spurt om Hauken kan stå som reserve på NM - lag!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!  Det er akkurat en uke siden vi skjøt første fuglen for Tio hos Martin Holmberg. Hauken var han så halt at han ikke fikk gjøre noe - et sår i poten skapte problem...Hva så med riksprovet?? Skulle han holde?? Bli bra nok?? Martin rynktet på nesen av ham..Vi fortsatte med kasteapporttrening på Tio, hvilket nok var veldig nyttig. Onsdag ringte klokka 03.30..På tide å sette en trøtt matmor bak rattet å pile fra Gøteborg retning Malmø for å delta på treningen innfor riksprovet.. Jeg hadde egentlig null forventninger, ingen som helst forestilling hva som ventet meg..Gruppen bestod av 2 finske jenter, noen kullsøsken til HAuken og diverse vorsteh, inklusive en oppføder med Ak hund fra Danmark - hele norden med altså Fortsetter å skrive om dette senere |
Dagene består av nedtelling til rypejakta vi skal på onsdag! Hundene forstår ikke helt forventningen og spenningen som henger i luften, klær som vakses, klor som klippes, fôr som byttes - i det hele; det skjer saker og ting.... Lure som vi er må vi jo dra fram treningen på spor og apport til Riksprovet i Sverige, som er ferdig om 14 dager. hvordan hundene reagerer på rypejakt ene uken og konkurranse neste, det skal bli spennende å se. KAnskje er det jeg jeg selv som får kaste inn håndkleet. Det måtte jeg forresten i dag. Full av forventning og krav står jeg på siden av HAuken og gjør han så oppmerksom på haugen av andefjær som ligger på bakken...Han kikker dumt på meg, kikker seg rundt etter Lars Magne og vil helst springe en annen vei. Ok, jeg har langline på - han skal forstå det...jeg vet ikke hvor sporet går...og prøver å settte ham på gang på gang... Grønn i ansiktet lusker jeg bort til Tio, setter ham i langline, og på sitt andre spor går han rett til anden, apporterer og leverer Da fatter jeg noe: Kanskje Hauken må få se anden først???????? Nybegynner lukter svidd i ermet, og Hauken ruller vilt med øynene etter å ha truffet frk. kvakk-akk en gang til...Nå vet vi hva det går i...Og han fikser det! Humøret til matmor stiger igjen, og vi tar en kort pause før en fornøyd Tio vasser i land med Anda på tvers i munnen... Så godt! Etter 2-4 forsøk på vannapport avsluttet vi begge hundene med korrekt avlevering...Har noen en svartbak til overs er det bare å si fra!! Nå skal vi rulle oss ned i sengen og drømme om ryper, ryper g atter ryper... |
 Sakte men sikkert begynner det å demre ennå mer for meg hva det er vi jobber for. Den lille kjekkasen av en Rype - stegg strakte nemlig rimelig kaksig og stolt på hodet i det den skratter 3-4 ganger mot HAuken i stand før steggen tar til beina...Jeg ser den, HAuken ser den..Jeg har puls på 200 og har kunn fokus på det hunden gjør...Jeg glemmer jeg er på prøve. Hjertet mitt er i halsen, dommeren har registrrert stand og følger tett på...Jeg har pistolen klar, pipa i munnen - mens steggen springer bort fra meg... Hauken slepper seg ned i vinden, snuten er skrått mot området steggen er i - til han står igjen...Så reiser han fuglen på ordre og tripper ivrig etter noen veldig korte metrer, rundt 5, men etter en pip i fløyta og skudd sitter hunden med baken limt i lyngen...mens matmor står og ser etter fuglen og lurer på hva som egentlig skjedde...Jeg tar av og sitter på en stor lykkelig blå sky på himmelen-..alt er sol og herligt og hunden gjorde en drøm av en fuglejobb uten å gå etter... Derfor blir jeg så letta, så glad over å se at ting fungerer...etter å ha rost Hauken, slepper jeg alt løst og lager snøenlger i lyngen med et salig "yohohoho" Målet har under disse prøvedagene selvklart vært en fuglesituasjon, men det vi også har jobbet mot er å få bort nasing i bakken, kortere tid i hver buske, bedre energi relatert til foring/væske og ingen etterganger... Det går fremover, men vi har fortsatt masse, masse å lære... Nå skal jeg i gang med å finne ut hvordan jeg får ham mest mulig livlig, gleder meg til det Ser det mangler mye oppdatteringer i dagboken, men tiden er ikke letteste å styre:) Gleder meg til den første rypa ligger blir felt og avlevert!!!
|
Sakte men sikkert satte den avtagende vinden stopp for fugletreningen i kveld... Det skal skrives at vi er hos Camilla og MArtin - som har mye å gjöre för bryllöpet. Cirka, Aksa, Hauken og Tio har kost seg glugg i hel. Cirkas form er slik at det tok henne 3 sekunder å ligge rundt halsen på meg da vi kom. Kjedelig er det for LArs Magne som må väre hjemme å jobbe... Tilsammen med Leif fra Orust og hans Ella, söster til Tio, trenet vi på rapphöner. Anders Landins tydelige mening var at hans hunder, inkludert Asco, Pointeren, var opplärt på rapphöner, og gjör jobben på ryper. Beviset på nytten av kurset hos ham kom tydelig i dag: Hauken er förste mann ute. FOrtsatt må förer jobbe mye med å la väre å kommandere under riviering, men: Han finner fugl, og står dönn rolig - for stå 3-4 minutter för han settes i gang, reiser og setter seg selv uten stoppkommando når fuglen går. I tillegg klarte jeg å rose etter fuglen flöy, mens han beveget seg fremover noen meter og så satte seg.. Ikke ille.. Så revierer han litt, på kommmando, og tar ny stand..amme skjer igjen. Setter seg uten stoppsignal og ser etter fuglen.HÄRLIG! Ella var ikke värre i det hele. Vinden begynte som sagt å ta av, hun går over förste fugl - men så banker hun inn en stand: Hun får stå lenge, reiser godt og stopper. GRATULERER Leif og Mari. Kjempe - hyggelig. Tio lurer jeg på om jeg skal male knall orange på snuten. Han begynner med å stikke bakover i gröfte, men fås raskt inn på jordet og söker bra ut. Vi satte fuglene tidlig på jordet for å stimulere til reviering - og han står veldig fint..I det han reiser klarer han for 3. gang inkludert helgen hos ANders - å ta fuglen för den letter...sukk, hjerte, men brist ikke. Jeg drar ham tilbake i nakkeskinnet når fuglen ikke er i munnen, den letter og flyger fint av gårde, mens Tio får gå noen skritt, så setter han seg og ser etter den. Reviering i annen rettn ing, par slag over marken, så står han igjen - Denne gangen avanserer han i to etapper för han spiker fuglen 3. gangen han står...Han reiser fint- Först når fuglen har gått noen meter ser han den, og legger seg rett ned uten stoppsignal...Dette er rimelig utrolig. Etterpå topper han det hele med korrekt apport på tyngste bukken.. Nå skal vi sove godt! Oddrun Fuglesituasjonskurs hos Anders Landin
Först rettes en stor takk til Kristina og Anders for kjempe-hyggelig värtskap og god mat! Anders enkle resonemang ble avslört da jeg måtte dras opp og lös av svensk leire: Hva har du lärt nu? Hva gjör du aldri mer? Jo - setter meg ikke fast i svensk leire...
Men,men. Det hele begynte ikke så bra, for hundene flöy uten noen som helst stoppkommmando til å begynne med. Med jeg og en del andre förere måtte ha et oppgjör med oss selve på kammerset. Og den utviklingen som ble for alle, var suveren å se. Utenom HAuken var det Tio og 4 andre fra han kull som var der..Og veldig hyggelige eiere, samt Torun Brate... Det hele endte med double for Hauken etter at han hadde sprunget på en del stökker...Ikke nok med det, matmor ble holdt i öret bokstavlig talt, og fikk rimeli mye god kjeft for å ikke oppföre seg... Jeg lärte..
Tio gikke fra å väre helt umulig til å gå ved siden av meg uten koppel hele dagene, selv når alle hundene og föerere var ute for å se på riviering söndagsmorgen. Fölelesen av å ha en hund man ikke må mase på, samtidig som den kan styres, er god, rett og slett god. Tio var ute i stort sök, jeg blåste vendesignal, han forsvinner, jeg blåser stopp, ingenting hender - för han stikker hodet tilbake og kikker på meg - så kommer han inn. Heldigvis såg ikke jeg rådyret som var 20 meter frem forbi ham... Godt!! Han også avsluttet med fuglearbeid uten stoppkommando!! Deilig... Men matmor ble plukket helt ned på jordet når jeg gikk med Anders alene på mandagen for å se på riviering - maaaaaaaaaaassssse jobb igjen.. http://landins-hund-katt.se/2009/08/fagelsituationer/Nå gleder vi oss til höstsamlingen i klubben... |
 Gjett om nervene var i helspenn - jeg presterte å våkne 0100, 0200 (måtte synke ned i en bok en stund da) og 0500 natt til lørdag- hmmm, jeg har ikke funnet oppskriften på hvordan ikke virke nervøs for hunden...De lurte på hvorfor jeg vimset rundt som en nattsvermer i leiligheten Hauken klarte seg likevel med glans...Følelsen når han kommer inn med viltet og setter seg ned i vente på loss-kommandoen er herlig; rett og slett herlig... Når han i tillegg klarer å smelte hjerte til en av dommerne som kommer med litt positive utsagn er livet enda bedre... Men det beste av alt?? Gleden av å gjøre noe sammen med hunden, på lag, slik at vi gjrø en god jobb!! Nå skal det kveldskoses, så skal jeg stupe i seng Å drømme om hvordan vi skal trene spor etc....
|
ingen skulle tru at tid var et slikt perspektiv. NÅ er vi på nedtelling til vi får ta over huset - det blir ganske så godt! Hundene er utslåtte i varmen, men Hauken bor mer i vatten enn på land, og storkoser seg med det. Matmor derimot sliter litt med at hun lover å holde ajourføring med. Helgen på Dovre var veldig hyggelig. En god stund å treffe både to og firbeinte...Ingemar og Ricco vet jeg forrestesn ikke om har landet enda....haner helt i himmelen, men har rolig fokus fremover - så nå er allerede rom til Riksprovet i Sverige ordnet for oss...Litt av et hundeliv!
Nå blir det en pause i skriviingen, for nå skla vi ut å springe hund og bade oss!!
|
 En skulle tro jeg hadde gjort som strutsen - stukket hode i sanden og glemt alt som heter hund. For å si det slk er det ikke alltid tiden strekker til - og det har vært veldig godt å flytte tilbake til Gjesdal med mye som hender Som tirsdag 2. juni - en oppfølger etter utstillingskurset vi var på på Vaulen...Hyggelige folk ba oss komme på apportkurset arrangert av Vorste - klubben Rogaland...Vi dukket inn der som grønne pappegøyer og hadde ikke så mye peiling. Både den positive stemningen og hundenes prestasjoner imponerte på oss - så vi klarte ikke å si nei til oppmaningen om å melde oss på apport - prøve denne helgen på Bråstein Treningen/prøvetesten viste tydelig at arbeidet med valpene/unghundene har gitt resultat - igjen et stort takk til alle som har hatt en finger med i spillet! Dermed stilte vi opp...I går var LArs - Magne på jobb, så jeg gikk først med Tio. Han må tenkte på alt mulig annet før han gjør ting enda, men når han vel kommer på at han skal hente en fugl gjør han det veldig bra  Så var jeg jo ikke lite nervøs for Hauken - som gjorde alt helt perfekt (sa dommeren) til han godt over streken kikket på meg og gapte som en vet ikke hva før måsen gikk rett i bakken. Det ble 8 på vatten, og deretter en 10- er på spor!! Vorstheren Vega gjorde det like bra, men da Hauken var yngst ble vi beste unghund i går... I dag ble det 10 på vatten og 9 på spor, trekket kom på rulling av fuglen i munnen. Jeg var utrolig frustrert en stund for jeg følte jeg hadde "plappret" litt mye til hunden, men det ga ikke trekk - og jeg lærer å tie still etter som. Og vist er det utrolig morsomt når en erfaren dommer sier: Du trenger ikke rose så mye, han der gjør det uten ros.Jeg tar det som et stort komplimang på hundens veine!! Jo, jeg smiler fortsatt rundt.. Men best av alt er Tio, som ikke har tørt å gå ivatten før etter valpetreffen hos MArtin..Da var han i helt umulig å gjøre noe med i kontakt med andre hunder..Nå går hahn til 2x2. premiering..GODT JOBBA!!
|
Midt i innspurten av flyttinga klarte vi å få til en ettermiddagstur med Johan, Jessi og Tussa på Frøya... Skikkelig trivelig å se en dem igjen - og Johan hadde akkurat fyllt 70; Gratla!! Han er like glad på tur med hundene som alltid, men noe skuffet over forekomsten - eller rettere sagt mangelen på - forekomst av ryper på øya... Det begynte slik jeg trodde og ventet: Hauken vimset rundt beina våre - målet var å stappe hendene i lomma, glemme fløyta og se om han kom på seg selv som individ etter som tiden gikk. Han fikk gå 10-15 min før innkalling og pause... Selv damene til Johan syntes det var lite lukt i myrene og ville ikke gå så stort... Heldigivs begynte han å tenke selv, og når Johan og jeg pratet så hundene ble litt glemt, begynte han å gå mer. På slutten ble det mer lukt av rype, såpass at han stod på en fersk sitteplass, og han begynte å springe. Det var gledelig å se forskjellen - for han søkte godt ut da. Det var målet Ubs - akutt - tur - ha det bra |
Nå er Hauken tilbake i god, gammel from!! Han begynner å leike til seg, stikke av å komme heim med hjortebein, kor han no klare å finne den... Med siden haugen av pappøsker bere vekse, blir det lite trening, og det er bare godt for han!! Satser på det blir en tur med Johan og Robert i morga ettermiddag, det hadde vært kjempe!! Det blir veldig godt for Hauken og Tio å treffe kvarandre igjen!! Begge to begynner å bli prega av å bere høyre den andre på telefon  kanskje slik som eg og Lars MAgne ::))
|
Uvant å skrive så lite!! I alle fall - onsdagen når me skulle ha avslappningsturen var Hauken helt ute å kjøre. Han sette seg bare ned og var heilt utafor - sjølv om eg ikkje hadde gitt kommando satt han bere å peip når eg gikk vidare...Må innrømme eg forstod lite - men det blei i alle fall TOTAL treningsstopp siden da; ut å tisse, inn å sove å bere være lat Håpe han kjem seg så masse vi kan gå i rypa en gang til før vi flytter sørover!! Han skal i alle fall vere få kose seg - idag er første gangen han prøver å stikke på lengre turer under småluftinga... Kjempe - artig å ha fått kontakt med Blink og Co - gler oss til å treffe dei sørafor... Tilbake til pakking no  Matmor litt lei det... |
Her flyter det med flyttekasser, ting som skal ordnes til flytten - mildt sagt litt kaos!!  Det skal vi hoppe glatt over, og ta et tilbakeblikk til Smølaprøven
Lørdagen forsvant regnet, solen kom frem og det ble en strålende dag...Togo, Chili og Hauken var KLMene som startet i UK...Myra på Smøla kan en si var mildt sagt krevende, og tross alt veldig ulik det hardere underlaget vi har trent på på Frøya...jeg var dritnervøs, og det smittet nok sterkt sagt på Hauken også... Det ble funnet fugl av både UK- hunder, og AK-startende, men desverre ble det ingen på oss!! Dagen var veldig trivelig, mye gode hunder å se - og masse, masse nytt å lære...Vi sov hele kvelden, både Hauken og jeg.. Søndagen ble igjen en nydelig dag, myra var lettere å gå i med frost på morgenen...Totalt ble det sett over 15 ryper - 1 ES fikk første UK - de andre som var fuglesituasjoner gikk etter ut av f....og dermed ble det ikke mer...i AK ble det også delt ut premier - og igjen flott å se hundene jobbe...Litt værre når de springer etter en bit i AK også... Flere trivelige bekjentskaper, absolutt gjensyn med jaktprøver, en matmor som må dempe nervøsitetet og trening, atter trening kan man vel si er oppsummering av helgen... Likevel - det er artig å stille på prøve når folk blir overrasket over å se Hauken gå så stort, for han skal jo ikke det som Munsterlander!!Vi skal trene mer. Det er også første gang Hauken har snorket hele natten, sovet hele mandagen og først nå begynner å lure på hvorfor vi bare er inne å organiserer ting - så i ettermiddag skal vi ha en lang tur ut...og hadde det ikke vært for flyttinga, hadde vi vært i Furnesdalen neste helg, blant annet Slik er livet, vi kommer tilbake!! |
Det er regnbyer og kuling på Smøla dagen før prøven Men Yr.no lover bedre...
Selv om fredag den 13. bruker å være lykkedag for meg, må jeg bare kaste inn håndduken å være delvis i senga...Vi gikk en alt for lang tur for meg i går kveld, men den var skikkelig fin og koselig. Hauken gikk i band heile veien, så han er i bra form...
Vi begynte treningen med et lite søk over myra bak byggefeltet her i går. Det er ingen fare det blir holdt noen prøve der, om man kan si det slik. Fordelen der var masse hvite fugler (måser) som cirklet over oss. Hauken ga blanke i dem, og konsentrerte seg om å gå gjennom terrenget..En fordel å få fokus vekk fra det som skjer i lufta med ham...
Så blir dagene skikkelig sosiale, for tanteungene leker medc ham - det kan holde på non stop for å si det mildt..
Desverre kan ikke Johan komme til i morgen, har 3 tisper med løpetid hjemme..Full forståelse for det
Selvsagt er jeg litt nervøs for debyen på jaktprøve i morgen, men jeg har innsett at jeg ikke kan styre alt - og det vet vel dere som har gjort dette før - det blir som det blir, med fugl, hundens form og hele pakka...
Lækkert - så er det godt å bare være på besøk og kose seg. Dessuten hadde Lars Magne et par VELDIG gamle ryper i frysa - så HAuken har apportert litt på rype nå - gjett om han koser seg. Øynene ruller som jojoer i skallen på ham...
|
Litt bris i dag, Hauken er gira på morgentur som vanlig..Vi rusler bort fra huset, og han får springe litt rundt meg - da er det 3 rådyr som kommer springende mot oss av alle ting, litt vårglade kan man si - og Hauken blir veldig oppmerksom før han settes ned.. Vi sitter å ser dem leke seg vekk i skogen, og har hatt passivitetstrening... jeg fortsetter med litt trening på dresur, og han følger fint med. Vi kommer ned på et stort jorde, og jeg synes han kan få løpe helt fritt - så mye har vi bråket at dyra må være vekk - tror jeg. etter klarsignalet drar Hauken rett frem.ø heldigvis har han ikke kommet så langt da 3 kronhjorter kommer springende vinkelrett på hans spor 100 meter framme på jordet...Et rolig stanna gjør at Hauken setter seg som baken er limt til jorda - Joda - jeg blir litt imponert over ham...og overrasket at det kom så fort, men jeg tror rett og slett han også ble like overrasket som meg i tilleg.. Innkalling fungerer som det skal, jeg sier skit i det og sender ham ut en annen vei - hjortene er glemt |
Jaja, her kommer en veldg ydmyk matmor - her skal det korrigeres det eg gjer feil!! Vel ute ved rypeterrenget trudde eg eg hadde markert meg som nok sjef mot Hauken...Den gang ei - so fullstendig ut av hand som han kom - og gjett om han var på jakt aleine!! Kontakt med mars er ikke lett...men til slutt, men litt for sent hadde jeg fått korrigert ham...Men dette var sbsolutt PYTON! Og eg tok han på feil tidspunkt, så det blei en grov feil!!!! Men etter etablert kontakt gikk det suverent - han søkte fint, gikk å styre og kom inn med greie slag i medvinden. Etter kobbling skulle Johan kaste dummies på han - og han oppførte seg veldig fint. Heilt til det gikk opp for meg han hadde fugl i nasa. Og der låg rypa i snøkanten 15 m fra oss! Hauken forflyttta seg uten å sjå ho, til han stod. Eg sneik meg rundt så eg havna på andre sida. Han avanserte forsiktig - Rypa letta ikkje før han nesten stod på ho! Når fuglen går på vingane, setter han seg...Første gang avfyrt startpistol i fuglesituasjon.. Og dermed våkna også Chili mye mer - kul å sjå ho springe meir! Prøver å overtale Johan til å bli med til Smøla, men han er ikkje sikker enda Matmor må i tenkeboksa! Igjen - det er vel det det handler om, at vi menneske klare å trene desse firbeinte rett |
På morgen turen i dag havnet vi først i en flokk beitende hjorter - passivitetstrening...Så jobbet vi en del dresur før vi skulle ha en rolig tur i skogen.. Jeg syntes Hauken var litt laber i farta, men gjett om dette fikk ham til å våkne: Orrhøne - som det nesten ikke skal finnes klarte vi å finne...Jeg kommer ruslende på små berg med masse furu, og plutselig snur jeg meg - fikk bare en følelse. Sannsynligvis står Hauken rett bak med. Orrhøna letter 8 m bakover, der jeg akkurat har gått, og Hauken kommer etter som en jojo - men får et STOPP når signalet går!! Og dermed begynner han ¨søke som en tulling - En aldri så liten oppvarming før vi skal jobbe - så bærs det på rypetrning til kvelden - helgen nærmer seg. Tror jeg er mest nervøs. I dag blir det hele å roe ned meg, samt å ta opp igjen tilliten til hunden:)
|
 GRATLA med dagen, hele kullet!! Hva er vel bedre enn å gå i rypeterrenget på en slik dag?? Etter litt jobbing møtte vi Johan, med Tussa og Robert med Chili..Vi ble enige om å sleppe en og en hund, og takk til grunneier som lot oss gå der I første sleppet er Chili noe ukonsentrert, og jeg slipper Hauken i stedet..Etter bare få minutter sniker han seg frem mot en kulle. I siden ligger et fint snøflak - Han får først opp i bakken, men merker at det blir feil, så glir han på tvers av vinden, 5-6 meter ned til snøen før han markerer igjen. Veldig forsiktig går han framover. Typisk, igjen er det matmr som gjør feilFor jeg går opp i bakken slik at jeg kan stoppe han mere...da ser jo de to rypene meg, men blir. Jeg markerer stand til Johan og Robert. Desverre utløser mitt ja at fuglene letter - de var ca 10 m framfor oss. I det de hvite fuglene går opp setter Hauken seg - uten at jeg blåser!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Johan og Robert står bare og holder tommelen oppe...Hauken får gjøre utredning, så kopples han. Så er det Tussa sin tur...Som sagt er fuglen her ute veldig lett - 5-6 ryper flyger i veg for henne. Hun smeller og skjeller, men går ikke etter, fortsetter bare å utrede. Dermed trodde jeg Hauken var klar for en ny slepp - meg gjett hvem som gikk etter rypa som sprang i lyngen - Johan peker ut fuglen, og dumme meg blåser ikke før hu letter...Hauken etter, matmor FORB  , men her skal det læres. Han kommer tilbake og vet hva han har gjort..Han setter seg på 50 meter. Jeg bare bestemmer han skal inn, og roser han masse når han kommer inn. HAn er veldig lav. Når han da igjen forsvinner i rypas verden - altså lukter , IKKE FUGLESITUASJON - smeller det med nedblåsning!  Vi tar en pause i bakken, hundene får roe seg helt ned. Så blåser jeg stanna på Hauken etter at hvite dummies blir kastet. Han vil gå etter - for å si det mildt, men jeg får korrigert. Når han sleppes i søk igjen kommer av alle ting en rype flygende rett over hode på ham. Jeg var ganske nærme - men like fullt setter han seg rett ned. MASSE; MASSE ros Jeg blåste ikke nå heller... Chili tar stand på fugl uten at Johan og jeg ser det...Hun er ned forbi kanten.Da de 4 hvite fuglene kommer flygende over oss setter Hauken seg igjen!!!!!!!! Chili setter seg også fint, sier Robert... JEg har bestemt meg for å ikke slippe HAuken mer - nå har han gjort så mye positivt at det kan sitte igjen. Dessuten kan han bli vant til å ikke gå hele tiden... På slutten har Tussa rype: Desverre sover vi, så når vi går inn på hunden (hun er bak en haug)skremmer vi rypa. Den kommer flaksende rett over hodet på oss. Det blir sitt, og Hauken vil etter - men han havner fort helt nedi med rompa. Jag ryggger 10 meter og kaller inn slik at han ikke får sitte å se etter fuglen.. Masse ros... Hvilken herlig 1årsdag - med hærlig innlæring for hundene, opplæring av oss unge fra Johan og oppvarming til Smøla-prøven neste helg!! GRATLA MED DAGEN; HAUKEN!! Og tusen takk forselskapet i dag igjen!
PS - i går oppdaget vi dette også: http://landins-hund-katt.se/rapporter-gratulationer/lyckade-jakter/
|
 På bildet: Johan Bergheim Hauken skremde meg litt i dag... Me var igjen på en skikkelig gotur med Johan Bergheim igjen...Hauken har begynt å fi skikkelig fart og slag i medvindssøk, så Johan stod bere å smilte...Desverre ble det ikke fuglearbeid - men desto bedre trening... Så kom Hauken hinkande inn på tre bein - men heldigvis rista han det av seg, og det viser ingenting nå lenger... Når jeg får kabelen til kameraet igjen, kommer det bilde fra rådyrtreninga i dag - 5 rådyr..Og litt apporttrening med tung vekt..Nåja, det skal jo bygges opp, det øker og øker Så må jeg si tusen takk for færsk torsk - den smeltet utrolig godt i munnen... Nå er det bare kviling her...Hauken får bare ete mat og ta seg igjen masse nå...Men det merktes i dag at me ikkje har trena så hardt på disiplin siste dagene - men detmå være leik også, han er bere unghunden 
|
Hei, hei!! I dag har har han bare fått hvile. En liten tur på morgenen, ellers 2 minutters lufting.. En liten time i solveggen gjorde en god ramme rundt en herlig kosestund. Lå ligger han rett ut på sofaen... Så fikk vi en salig overraskelse når vi åpnet Fuglehunden i dag Hakeslipp, kalles det - men det var moro!! I morgen venter en tur med Johan igjen - men om jeg slipper ham eller bare lar ham gå i bånd, det får dagsformen vise... |
Usj, usj - iblant skal det bare være en fridag!!! Morgenturen var kjempe - fin og veldig avslappende... Men så vanket det en rapphøne i dag igjen - fy flate hvor de kan springe... Og hvor må ikke jeg trene på å ikke blåse ned en hund som setter seg når fuglen letter før jeg rekker å blåse. Balansen mellom det å ha en som flyger etter ryper og en som setter seg på fugl som letter er vanskelig - for jeg skal jo absolutt IKKE ødelegge avansen hans...
Tar meg en tur i tenkeboksen jeg |
 Takk og lov for Johan og privat guide i områdene! I dag var vi klare igjen, og her var det bare å henge med i svingene. Johans hunder svepte med seg alt vi såg. Treningen har virket gått på Hauken, for han enset ikke engang ørna som svevde rett over oss..Utfordringen skulle etter hvert vise seg å bli en annen...noe hvitt noe.. Utrolig givende å se at hunden jobber bedre. Han hadde store, fine søk og utreder plasser med lukt mye raskere. Tio gikk også mye bedre i dag uten Chili der - se hans dagbok Et stykke uti såg jeg et snøstykke jeg ville ha ham forbi...knappe 100 m fra meg blåste jeg ham rett ned. Han ser på meg - og jeg sier ut - Rimelig lang i maska AV LYKKE ser jeg hunden snu seg og forsvinne akkurat dit han var tenkt til en naturlig stopp i søket ytterligere 200 meter borte... Men men - jeg lar ham fortsette å søke stort , og får følelsen av at her mister jeg kontrollen, også at hunden får så mye lukter at han glemmer LAGARBEIDOppmuntret til å la ham gå mener Johan han gikk som en erfaren hund i søket - han er snild den mannen!! En bit i fra meg sprang han ned lia til venstre. Tilbake oppover i synsfelt med vinden inn fra ve side, springer han nesten over en rype (uten sjanse til å lukte den), før jeg har fått fløyta til munnen har han gått 30 m etter den lekre villle hvite skapningen - Stanna og til slutt kom jeg på NEI førte til en cirkelbevegelse og en hund som langer på rompa igjen...Da er matmor pist off... Jeg tar ikke i ham, men viser veldig godt at jeg er misfornøyd...Etter litt dominering slepper jeg ham igjen - nå lært - litt for tidlig. Jeg vil kontrollere ham, blåser dirrigering og stopp, men merker snart at her er viljen hans ikke rask til å reagere - KOPPEL neste..Samtidig sprang en av Johans hunder opp rype nummer to... Jeg lærer også - pause når situasjonen er ute av kontroll - plan - korrigering Troppene samles til diskusjon - jeg føler jeg må hevde meg mot hunden, fordi han ikke lyder meg. Litt diskusjon om beste måte - så kaster jeg meg på telefonen til Martin - BOMBE Her blir vi raskt enige om følgende: 1. hunde går eter 2. lederskapet må besfestes 3. dette skal gjøres med timing, og tydelig ris og ros muntlig med kroppsspråk... VI letter på oss, og jeg blåser ned HAuken på siden av meg...pang ned; så slipper jeg, og han er noe treig ned på neste blåsing ...da har jeg allerede begynt å springe mot ham og endelig kom uttrykket MArtin ønsket seg: shit au - hu får fatt i meg!fra hunden sin side...Noen få vendinger med skikkelig tilsagn når han ikke lyder ender opp i følgende: Han forsvinner, og jeg kaster meg opp på berget han forsvant på... Der står han!! Er det fugl der?? Han avanserer veldig forsiktig, samtidig som Tio vil leke med oss. MAtmor var ikke glad i ham da. Hauken sender meg nemlig "fugleblikket". Jeg beveger meg over ham i terrenget, for å ha nytte av å trykke ham ned etter rising - samtidig som han avanserer forsiktig; PANG - 100% sikker stand - jeg hvisker ja - hunden hopper frem, rypa letter, hunden etter Oddrun blåser og Hauken stopper på 10 meter (korrigerte ned fra 15 m på de andres råd da de såg hvor langt det var). Jeg har da vært veldig aktiv (Godt ingen har videokamera) med armer, skrik, fløyte og alt for å forhindre at han går etter...Jeg ser rypa forsvinne over hodenen til Johan 100 meter borte... MAAAAAASSE ROS kos, kyss og klem!! Det var etter planen, og mitt drømmemål: Første gangen han hadde en skikkelig stand med spikring av rype skulle jeg ha STOPP samme f... etter reisninga...
Det er første gang han har klart å trykke ned disse hvite sakene her på Frøya - de fyker som noen jojoer overalt når de vel dukker opp... Og vist er det godt å juble med hendene over hode, få se gleden i en stolt hund og se Johan smile av lykke når hans hunder jobber??Og godt at Tio våkner mer og mer.... Vi sover godt i kveld...
|
Jaja, nå springer LArs MAgne rundt med noen mindre vakre gloser - Tio stakk akkurat ut på en ny hjortetelling - de stod på hjørnet av huset -Føttene klappret mot bakken Men LArs MAgne er rimelig glad for at han sendte ut et NEI i nakken på ham!!!! Jaja, tilbake om en time?? |
en vedkubbe intulla i kaninskinn har i 2-3 uker vært en go lekekamerat inne - apport med tunge vekter for trening! Og det blir bedre og bedre hele veien... Ute fortsetter vi som før - trening på utsending,dirrigering, stopp etc...Og i dag var det ingen spesielle overraskelser - Bortsett fra at vi trente med startpistol for første gang på Hauken - skal fungere som stopp det også... Og det virket greit - men igjen er han skikkelig i farta når han får springe selv - og jeg må skjerpe meg på oppstramming og konsekvent nei når han ttar over kommandoen... bare vent til i morgen Hauken!!!!! Takk for hjelpa i dag Lars MAgne
|
Siden torsdag har det vært beinhard fokus på dresur. Fredagens ettermiddagstur fikk meg til å våkne enda mer på hvor mye Hauken bestemmer...Da er det veldig godt å ha Johans råd om å befeste lederskapet i ryggen, samtidig som strategi diskuteres med Martin - må snart ha familietelefon til han og Camilla med gratis samtalerDet hanlder jo om at jeg må sette meg på min stubbe å tenke ut MINE feil!!
I alle fall har vi trent på stopp og vendsignal; dirrigering - men ikke minst at Hauken SKAL utføre det jeg krever av ham...
Feilen min har vært for store avstand ved kommandoer og derav for treig korrigering...Så vi har jobbet mye...
Hunden såg ut som en forvirret, druknet katt i går morges - men han har forstått mer og mer...
Så en treningstur med Johan Bergheim og Robert var hjertelig velkommen igjen, for begge hundene - Dog var kravet for at Hauken skulle få jobbe at han fulgte minde ordre...Det jobbet vi med også under dagen...Tussa til Johan gikk foran med eksemplariske søk, mens Tio var litt for forelsket i de andre hundene i dag. Hauken og jeg jobbet bedre og bedre sammen..
Hunden blir flinkere til å ikke stå på rypeskit, men søker seg videre. En gang fikk han virkelig stoppet, svak usikkerhet i halen, men han stod bom og sendte meg blikket på at her var det alvor...Jeg fulgte ham i situasjonen, som desverre bare inneholdt litt rypefjær og helt færsk avføring..Igjen lot jeg ham gå foran å utrede, ikke ros, ikke avansekommando, for han skal jo lære å spikre rypa, ikke det tomme.
Rypa virker veldig lett - sannsynligvis på grunn av rovfuglen som herjer der ute. Da jeg skulle ta igjen resten av gruppen, satte jeg opp farten samtidig som Hauken fikk søke...
Da letta to ryper rett på siden av ham..unna vinden for ham - og han etter - men igjen vokste jeg til en furie, og heldigvis stakk de over en haug, så jeg fikk STOPP etter knappe 30 m; fin innkalling, og deretter utredning...
En ting er klinkende klart - her skal streng disiplin til en periode framoverOg tusen takk til Johan som er med å gir gode råd -det er uvurderlig for meg med en som er så vant til rasen!!!!!
Dermed blir dette målet en periode, pluss av vi skal legge inn stopp-trening på signal fra startpistol...
Joda, det går opp og ned, men jaggu er det moro og sosialt!!!Og Lars Magne og jeg diskuterer rundt tema trening, godt det også!
Robert kommer også til å trene en en del på den trivelige hunden sin...mens Tio trenger våkne enda mer med jaktlysten - tålmodighet er en dyd
|
Usj da, så gikk alt rett vest... En hektisk akutt-tur på morgenen åpnet muligheten for en liten rypetur med Johan Bergheim...som han sa, du har litt å jobbe med for Hauken gikk etter en rype en av Johans hunder tok opp...så det kostet etter. Johan sa, og jeg samtykker i, at lederskapet må befestes mer... Så nå skal vi ut på grunntrening...Og jeg gikk med hunden i band etterpå..Plusspoeng til meg for læring... Ingen vits å ha en hund som ikke lytter løs, slik han var i dag... Johan kommenterte han bruker vinden bra og slår godt; fin i revieringen  Ingenting er svart eller hvitt!! Og nå har vi vært ute en dresurrunde: Gjett hvem som plutselig husket alt han kunne?? Og som plutselig, ved nei om han gjorde feil kikket på meg for å sjekke?? Mye bedre, men her er det om å gjøre å huske å vise hvem som er sjefen!
|
Skulle være en fullstendig avslappningsdag, men den gang ei!!Planer kan endre seg Først var det som vanlig morgenturene for å sjekke fuglene...I dag passet det for begge fuglene å springe forbi Hauken: (Hauken Y) Sitter her _________________________________ Bur med rapphøner _________________________________ A X Oddrun ordner mat her Fuglene sitter på hjørnet X, så når jeg har plassert Hauken på Y og går rundt buret - passer rapphøna på å springe om A, opp til Hauken, og videre forbi ham...Han hadde bare følgt den første til den var ute av syne, før han snur hodet mot A igjen, og den neste fuglen kommer trippende rett forbi ham. Jeg vet ikke engang om fuglene er klar over han sitter der...Jeg står på motsatt hjørne, men han forsøker aldri å lette på rompa for å gå etter... Jaja, da skulle i alle fall resten av dagen være en fridag: Aldri for mange repetisjoner var det ikke så? Lett å tenke etterpå?!? De første to rådyrene gikk 20 m fra veien..Jeg kjørde rett forbi, 100 m; og gikk mot dem med hunden slik vinden kom mot oss...Han fikk rusle som han ville på grusveien, og stoppet veldig raskt når han ble oppmerksom på det ene dyret bak berget...Her Stoppet han selv, men når dyret sprang gikk han etter, et STOPP med fløyta satte ham, på "skit i det" snudde han og kom... De neste tre rådyrene gikk 70 m fra veien, ikke lukt i vindretningen - HAuken ser dem, snur og springer andre veien for å snuse... Jovisst - på vei hjem når jeg leter lufteplass går et dyr og beiter. Jeg snur bilen, inn på et tun og tar med HAuken..Vi går rundt et fjøs, hvorpå de 3 dyrene som har kommet frem står å glaner. Vinden rett på oss. Forsøk på stikking, NEI-kommando setter HAuken, han blir med og går fot og følger fint selv om han ser etter dyrene. Neste gang vi runder så vi ser dem går det 5 rådyr der, 3 fjordyr leiker rimelig fint; og Hauken vil etter. Jeg snur, går fra dyrene og gir et Skit i det - han snur og kommer etter bort fra dyrene... SLutte mens leken er god?? HVa er det ????? Nesten hjemme går et ensomt dyr bak nedenfor en bakke. Hauken blir igjen luftet i retning mot dyret. Når han kommer frem og ser det, stopper han. Rådyret beiter litt til, løfter hode og kikker rett på HAuken, ca 20 m mellom den, jeg er 10 m bak HAuken: han begynner å gå mot: Jeg sier Stanna, han setter seg. Venter noen sekunder, kaller inn. Dyret står der, HAuken snur og kommer inn.... Kontrollerte situasjoner på 11 rådyrOg igjen er jeg for over ivrig...
Hva gjør vi så? Jo, etter middag stapper jeg fløyta i lomma for der skal den BLI, labber ut og tror verden er full av fred. HAuken leker livet og springer rundt med gleden sprudlende av seg...Hva skjer à?? Svaner!!!!!!!!!!!!! Der står/avanserer han frem mot 7 svaner: For å gjøre en lang historie kort - jeg har det på film: Hauken tar seg fram til vannkanten, og står: På et forsiktig ja, kom igjen springer han 5 m til venstre, kaster seg ut i 2 meters bue over vatnet, mageplask de lux og svømmer mot svanene - som han uten en nøling klarer å få til å ta av... Med syv så store fugler blir ikke iveren mindre da de gjør en bue i luften og kommer tilbake over ham... DUMT Å HAVNE I DENNE SITUASJONEN; ENDA DUMMERE Å BLÅSE NÅ: Men jeg kniper veldig fort igjen, snur meg og springer motsatt vei: Etter en brytekamp med nærmeste store fure sitter jeg i toppen. Og Hauken kommer som en tronado tilbake, virrer rundt og finner meg ikke. Etter noen minutter rister treet når han prøver å få meg ned, men jeg sitter en stund til... Jaja, for en fredelig fridag det ble... Så grøn er jeg, så mye lærer jeg hele veien - spennende, interessant og utfordrende... Tror ikke det finnes et fasitsvar på situasjonen med svanene, men jeg hadde nok prøvd å forandre valget jeg gjorde...JEg skulle aldri blåst 1 signal siden jeg så jeg ikke kunne stoppe ham - men kanskje helst ungått situasjonen. Synes jeg ser Martin slite seg i håret når han leser dette...Shit au Martin, det går bra til slutt?? |
Bildet: Oddrun i tenkepause - for det blei:
FEIL FEIL FEIL FEIL
Ikkje fullt så gale som det virka, men... Hauken var skikkelig gira da vi kom ut i rypeterrenget - TIo hadde allereide vært på 5 ryper med stopp! Så Hauken fikk søke - og det var rypeskit over alt, så nasa var litt mye i bakken, men han får ho fort opp og tar vinden i nasa. I dag revierte han bedre på vinden, og hadde en dybde på 15-20 m i sterk vind..
HAglene kom vannrett i lufta
På det 3. sleppet gikk vi i lesiden av et "fjell", og han søkte som en tulling. Matmor oppførte seg meget ueksemplarisk, og var før hunden på en skråning. Kanskje ikke så rart at rypa skvetter opp framfor ham, når jeg står der og vifter med armene??
Han stopper først, og får så litt for mye vann i munnen
Men jeg ble VELDIG stor, ca 3 m høg og 0,5 tonns furie raste i stoppsignalet og skreik nei, stupte nesten bokstavlig talt etter han - Etter 7 m ladning (Da mener jeg slik ladning at jeg tidligere bare har sett ham forsvinne i horisonten tidligere!!) satt han BOM på bakken!
Det var så godt! Han var litt heit og kokt i hodet etter det - så Tio fikk et søk. Men også han ble vanskeligere...Ørna svevde over oss. Desverre gikk vi på 3 ulike døde ryper - ikke dermed sagt at ørna tok dem!!
Hauken slapp ut en gang til - og der stod han igjen...Eg vifta til Lars MAgne, men når eg snur meg flyger 3 rypper opp og HAuken drar etter som en tulling i knappe 20 meter...Da har jeg vært en enorm furie på føyta og nei; og blåser ham rett ned...
Så begynner jeg å innse feilen: Hundene er totalt kokte i hode - alt for mye situasjoner inntrykk på en gang => vi må slutte i tide!!Det er unghunder vi har, ikkje maskiner!!!
Hauken fikk gjøre utredning, men kokte over...Han ville rett og slett jobbe sjøl - og var ikkje kontaktbar. Det blei for mye roting på en plass - og dermed ramla poletten ned for meg:¨Pause - nok for i dag!!!!
Bedre seint en aldri - og igjen Martin - takk for praten! Vi diskuterte ned i detaljer, og som han sier:
Å slutte i tide er det vanskeligeste; slutt etter en god situasjon...
Vi kommer sove godt alle i kveld
Min plan er å forlate fuglearbeidet en stund, å sette fokus på grunndresuren: Kontakt, forståelse og trygghet
|
Her et bilde fra turen idag, med oppsamling av hundene for fotografering! Se forsiden::))
Men vi begynte i dag tidling med en luftetur på marka på kryss og tvers. Dermed var der mange spor som skulle forvirre Hauken..Rapphøna var derimot ikkje helt enig...Ho sov godt til me var nesten rundt, så spratt ho opp og begynte å springe. Hauken tok svak stand på liggeplassen, og utredte bra til enden av sporet henner.
Hauken fikk søke fremover i terrenget, og fann sporet igjen som han følgde forsiktig til fuglen var spikra og han stod BOM- Eg sneik meg inn på han, og med eit forsiktig ja - og dermed avanserte han supert og hang i lufta 15 cm under fuglen i en veldig DJERV reis..Eg blåse i fløyta - og han landa med 100% STOPP...den følelesen der e rimelig gode
Og så stoppa Tio også heilt suverent...bra oppladdning før dagens lange treningstur med 5 KLM-er i sving!
Hauken viste fram enda meir der - han søkte ut til bortimot 700 m, kom inn igjen og forsvant ut samme avstand...Johans hunder søkte veldig fint; men rypa uteblei. Tio gikk over til å interessere seg for tispene..Chili syntes det blei kjedelig, så småfuglane fikk trimme seg...
Likavel snubla me over fersk rypeskit fleire plasser, men det regna meir og meir. Hauken var seig, og ville ikkje gi seg på å søke...
Nå ligge begge hundane på rygg og snorksover..Om det ikkje blei fugl var det topp trening, sosialt og goe prat...
Neste gang håpe me rypa er der!
|
Nye dag, nye muligheter?? Det har vært mye pipeblåsing i det siste, så målet i dag var rett og slett ut slik HAuken fikk tenkte sjøl...Alt går veldig bra, men han tenkte litt for masse sjøl  , så eg er aleine ganske mye - dermed bærs det til topps i ei furu med tette greiner - Endelig lykkes eg med å gjømme meg!!!!  Han kjem tilbake, stresser lenge, cirkler fra lite rundt treet til store sirkler før han til slutt er bombesikker på eg er i treet - han setter seg ned og begynner å klynke og bjeffe. Matmor kaster inn håndkleet. Etter det held han god kontakt med fine søk. Tilbake til et jorde med ei "øy" på - Eg plaserte hunden ca 50 m derifra, og kasta inn 4 gjenstander der som han skulle få trene ut kommando på...(han kjem å legg hode på dataen nå - lure på ka eg gjere!!). Eg sende han iveg med UT, og han for rett på øya. LItt forvirra koss han skulle gjer prøvde han å plukke med seg to ting samtidig - men apporterte inn den eine til slutt, heilt korrekt avlevert. Vi gikk rundt til andre sida; ny UT ==> HAuken inn og henta neste ting. Slik fortsatte me til en dummy låg igjen. Da var han ikkje med på UT meir en halve vegen, så stakk han mot skogen. Nedblåsing med baken rett i bakken, deretter kommenderte eg til høgre mot øya - og han retter seg opp!! Rett inn, finner siste dummyen han ikkje viste om, og avleverer. Herlig dag i dag... I tillegg trener vi på at eg skal halde i dummyen en stund før han slepper den - altså ikkje før han får komandoen - det føles som eg har en hund som tar ting LETT!! |
Tio er 1 år idag. Felles rolig luftetur endte på sjøen. Hauken fikk fri ned mot havna. På moloen stakk han plutselig ned til sjøen og kastet seg i havet. Målet var en stokkand ca 40 m fra land...Siden jeg ikke har kommandert ham i vatten fikk han prøve ut dette selv...Anden svømte rolig fra ham, han etter, og var veldig ivrig, mildt sagt. Ca 60 m fra land fikk fuglen nok, da var HAuken ca 6-7m fra fuglen. Noe sjokket snudde han hodet mot oss, hu stakk - så kom han svømmende tilbake. BAre et forsøk på å plukke med seg alt flytende i vannet gjorde ham litt trøtt... Satser på at vattenapport går bra Så sleit vi på ettermiddagen med grunnleggende feil fra oss: Vi slipper dem i lag for å leike - gjett om de skal ta byttet begge to - så plutselig hadde vi hunder halsende etter en flokk småfugler...Jaja, nå blir det bare slipp en og en for å bruke instinkter - ikke for å leke sammem i utmark vi ikke har kontroll på i det hele.. Så blir sikkert Rødhammers Chili også med på Smølaprøven - koselig!!
|
Utslått matmor - sjuk og tatt vekk ei tannrot ... Blir stille dager no...Men Tio er heime igjen, så det er liv i stua!! |
 Ikke vet jeg om det var lyspæra han grov etter, men en aha - opplevelse har skjedd Etter en liten samtale med MArtin var det klart for en ny tur til rypeområdet. Målet med dagens trening var å la ham søke selvstendig, og forhåpentligvis få fuglesituasjoner...Jeg måtte bare disskutere om det var fornuftig i forhold til kalre å stoppe ham... Oddruns første feil: Jeg glemte koppelet i bilen, så jeg trasket ut med "bli her" - regelen: fri bane så lenge han er innom 10 m fra meg..Vi skulle gå rett ut, og søke tilbake siden vinden stod friskt i ryggen...Dermed blir det masse kommandoer med Nei, vær her etc, men han finner ut hva som gjeller - og jeg fikk ikke en dag uten kommandoer... Noen kråker flakser rundt lenger fremme i løypa. Han følger spent med. Jeg går 4-5 m bak da den sittende kråka letter. I DET kråka letter smeller han baken i bakken og sitter der og ser etter den!! - Masse ros...Vi går litt til, så kommer en kråke flygende fra bakom en bakke rett over oss - Og HAuken setter seg igjen Jeg er hoppende glad! Vi får en fin gjennomkjøring i terrenget der han søker relativt stort; han finner flere steder fuglen nylig har vært, spiser litt rypeskit, men selve rypa blinker med sitt fravær i dag... Målet nå er nemligen blitt SMØLAPRØVEN siden stoppet sitter så fint... På vei ned til bilen treffer vi mer rypespor..Hauken søker konsentrert til tross for skjærene som flyger over ham - han enser ikke dem engang!! Ingen rype, men derimot flyger en spove el lignende opp og lander i en grøft...Hauken jobber med vinden i nasen til grøften, men jeg tviler på han kjenner luften når fuglen flakser opp 2 m under ham fra grøftebunn-- han ser litt forfjamset etter den, og jeg v elger å blåse ham ned bare for å sette ham i en bra situasjon - men han viser ingen tegn til å gå etter!! Som Martin summerte det på telefonen: Etter en lang, kanskje mange lange oppoverbakker har det løsnet..HAuken har forstått hva han skal gjøre!!Letter fuglen, setter han segDet kommer helt sikkert til å sprekke i ny og ne- men vi skal i alle fall gjøre vårt beste! Ha en fin dag
|
Telefonen ringer, akutt tur ut Hauken blir stappet i buret etter en kort 9 sekunders pissepause - men det er VIND idag klart for litt rapphøner for første gangen?? Yepp - det er fortsatt vind på ettermiddagen, så jeg tar med HAuken og trakker i kryss og tvers på jordet der jeg skal sette ut to fugler - om ting går etter planen... Først med nok spor på marken så ikke HAuken avslører meg (han lærte vi satte ut fugl på treningen i Sverige), så blir Heuken placert i gangen... Jeg kommer meg opp til fuglene, og fanger en. SÅ klarer to å rømme for meg... Men skam den som gir seg. Jeg tok med den ene, snurret den slapp og satte den i snøen inn mot midten av marken (Hahuken skal lære å ikke gå så masse i grøftene). Fuglen sover godt, og blir. Noe nervøst tar eg HAuken inn fra andre siden, og prøve rå slappe av. Han er blåst ned ofr mye, og søker ikke fint, men: Plutselig slenger han seg rundt og står bom...Jeg klarer å gjøre en ting jeg skulle øve på..jeg lot ham slå lengre en 10 sekunder, han stod i 4-5 minutter. Denne gangen hadde han en veldig fin reis - slengte seg frem med en framfot på hver side av fuglen - som stikker 10-15 m. Jeg er jo dritnervøs for at han skal gå etter, og blåser ham rett ned når han reiser - for kjapt, for lite ros i framdriften - men han stoppet kjempe - fint . Et steg i gangen..
Jeg drar ham med på en skogstur - og gjett hvem som husker hvor haren var og vil tilbake der...Dermed blir det en ufrivillig, men nødvendig, blåsing for å få ham til å snu på markkantene. I enden av marken lar jeg ham gå, snur ryggen til og stikker så fort jeg kan motsatt vei - jeg klatrer opp i bergsiden og setter meg og venter.
han viser hvor mye han tenker: Han snurrer først rundt på marken under meg og riktig stress -springer...eter 3 runder tar han tilbake til der vi kom ut på marken. Så begynner han å spore meg..følger sporene tilbake til der jeg snudde, så rett etter meg...det tar ham et minut å finne meg...Så følger han meg rundt og tilbake igjen... Jeg koppler han, uten at jeg aner noen ting Da spikrer han fugl igjen!!
Husker du de som stakk for meg?? Han står veldig fast, og jeg har en skrothaug 5-6 m fra oss dit nesen peker. Jeg forsøker å se om der er noe, men vil ikke skremme fuglen..Med "JA" drar han seg litt fremover, men står så bom igjen. Jeg går litt til hø, og ser da fuglen oppe på en kant skrått til hø for ham. Jeg blåser meg opp og hjelper han med ja " over ham" og går fram med han, han sniker frem, og hopper så til med frambeina igjen: en fugl går opp - jeg blåser ham ned og roser masse. Etter noen få sekunder går neste fugl opp 50 cm framforbi hans nese - han ligger og kikker etter dem...MAsse masse ros Igejn en verdifull samtale med MArtin (Holmberg) - og konklusjoen er klar: Oddrun må lære å gi mer ROS I AVANSE - men det går jamnt over veldig bra... Et steg i gangen...neste gang er min oppgave å fokusere på en bra avanse.... jaja, HAuken sover søtt, og eg skal ut i stormen å sjekke om fuglane er tilbake, takk for i dag |
Vi hadde en herlig sofadag i går . Hauken sov mesteparaten av dagen - eg jobba, så vi var klare for en ny tur idag... jeg valgte et område med mye lyng/myr og en del berg/smådaler. Hauken søkte mot vinden, og begynt å slå mindre og mindre til han stod bom - da var det "varmt"rypesete med færsk skit - han rusket rimelig opp i lyngen da han reiste... Vi snudde nesen oppover igjen, så jeg fikk vinden på min høyre side; hauken forsvant over en veldig liten topp, ca 2 m, med et lyngområde bakom. Plutselig ser jeg et rådyr komme springende opp på min hø side - vinden står rett mot HAuken. Totalt forfjamset og overrumplet roper jeg HAuken og blåser STOPP så ørene får juling... Rådyret fortsetter å springe forbi meg, på den litte toppen jeg skrev om, og rett til venstre. Jeg venter at en kokende hund skal dukke opp i helene på det - men den gang ei. Jeg rusler opp på toppen, noe sjokket. 10 meter bakom den sitter HAuken spikret til jorden og kiker etter rådyret... Hellandusen. , Full stopp på rådyr - selv om det sprang mellom oss - litt av en adrelaninbombe:) Jeg valgte å la ham springe litt fritt, skifte retning selv og gikk slik han ikke skulle lukte meg. Det tok ikke lang tid før han kom i helene p åmeg. Vel oppe på flaten på en topp, markerte han veldig tydelig ut til hø. Han snek fremover, 2 m fra meg tok han opp en rype og gikk etter som en duracell-kanin...jeg blåste og skrek og blåste - nektet og gi meg - og han stoppet etter alt for mange meter...Men han stoppet... jeg lot ham sitte et par minutter, og kalte ham inn - etter 10 meter stupte han rett i en rype . den flakset over hodet på ham - han snudde og etter MEN STOPPET PÅ 2 METER!!!Masse, masse ros
hauken ligger nå utslått på sofaen og snorker... |
 Oioi -med en Hauk som har sovet i timesvis blir det et par fridager på ham nå... Vi skulle bare en liten luftetur i dagmorges - Heldigvis så jeg haren stikke samtidig som HAuken tok stand på baksida av busekn den låg i..Dermed trening på STOPP på harespor, søk i annen retning enn hunden vil, kryssing av harespor i andre delen av marka med påfølgende STOPP og bli - innkalling på 50 meter derfra og en hund som kommer flygende inn til meg Det er lov å smile rundt... På ettermiddagen var det en litt lenger tur som gjaldt. Et islagt vatten er ypperlig springetrening...Jeg hørte rare lyder bak en ås, der Hauken var. Trodde det var han som pep - men rett over tretoppene kommer to slåssende ørner . Vi har trenet MASSE på å ikke springe etter flyende fugl! - trodde HAuken skulle være i helene på dem. Ett innkallingssignal, påfølgt av "HAUKEN" ==> Oddrun snur på helene og springer mot ørnene som er ca 60-70 m borte, fordi jeg regner med HAuken kommer halsende etter dem...Etter hvert blir jeg oppmerksom på en som dilter i helene på meg - og lurer på hvorfor jeg har begynt å springe etter ørner???? YES;YES;YES!! Følger fot vekk fra ørnene... Fri springning en liten stind til, så blir det litt klokketrening, nydelig UT - oppfølgning før jeg dommer meg lodrett ut med å avslutte med for mye apportering...MIN FEIL Denne uken har vært utrolig bra hva gjeller trerning - nå tar vi det med ro i morgen - bare det han vil uten nedblåsing - "fri tanke på ham" Men bildet avslører at han rett og slett koser seg 
|
Hei igjen - i går hadde vi en herlig tur i skogen. Før det rakk vi trene på "klokken" og ut - kommando...Det er så godt når det fungerer... Bare jeg husker å korrigere i tide...Iblant får man sette ned hunden og stå å tenke en stund før man lister ut hva man skal rette til... Den treningen vi bruker har vi altså lært av Martin Holmberg, Torung Brate, og ikke minst Anders Landin http://www.landins-hund-katt.se... I dag, 5.februar har vi vært på treningstur i terrenget med Johan Bergheim, en guru i norsk KLM - mijlø. Veldig hyggelig, sosialisering og fyfy på en febersjuk - Oddrun som slepte seg med...Hans tisper Tussa og Jessie viste flott fugelarbeid med trykk på 2 løpende ryper, rask reisning og full stopp...Håper vi kan matche den en dag...Så er det alltid hyggelig med positiv tilbakemelding, takk Johan!! |
|
|
|
|
|
|