En veldig kort oppsummering der Tio får 3. BHK med NKK CERT, og Hauken får
BIR, NV-11 og CACIB :) Et eneste stort smil var hele dagen!
I en alder av 3,5 år har han blitt Norsk utstillings champion og kombinert jaktchampion. Under den avsluttende utstillingen (i konkurranse med en VV) dogs4all, blir han på sin 4. utstilling i år med ulike dommere 4. gang BIR og får CACIB og NV-tittel.
Han er premiert i VK høyfjell vinter, har kommet seg til VK finale høyfjell vinter, og VK finale lavland (forus). Han har fått 1. Kval NM skog og holdt kvaliteten også i finalen NM skog 2011. Han har oppnådd 2x 1. AK skog, 2. AK lavland og høyfjell, der han desverre ikke har fått vise reis.
Er det rart en sitter med tårer i øynene og har opplevt noe helt unikt med sin første hund, som setter dype spor i premier i alle jaktterreng, på apportprøver og på utstillinger?
Rogaland Skogsfuglprøve nov 2011
Tio får en god 3. Ak,
Hauken tar 2. Ak lørdag, der dommer og fører henger etter einer og triller bokstavlig talt ned fjellsiden, som da ender med reis uten hund, men godkjent fuglearbeid.
På søndagen får Hauken vist prima søk og reis, og får 1. Ak skog av Helen Jetmundsen. Strålende fornøyd! Se under resultat for kritikk
VK Mjøsprøven 2 2011:
En utrolig dag som vitner om en utrolig utvikling på en ung hund bare siden NM lavland: 5 fuglearbeid på Hauken, da han desverre sprekker i siste med ettergang
HAn var til da helt uten minus, ikke slått i fugl, og fikk omtalen eminent viltfinner og fuglebehandler som desverre mislyktes til slutt...
Dagen derpå følger han opp med 2 fuglearbeid, som avsluttes med 2. Ak -
Altså 7 fuglearbeid på ca 70 min slipptid denne helgen:):)
Ikke lett å styre ham vekk fra fugl da...
Hauken debuterer på NM skog med 1.kval fredagen, videre på søk lørdag for så å fullføre finalen NM skog med kvalitet til å få full tid, desverre uten fugl
Hovden 1, høyfjell vinter 2011:
Etter flere treningsturer, gode instruktører
og en jaktlysten hund kan jeg i dag bare sitte å smile over en strålende
helg på Hovden. Til tross for at jeg var sjuk, klarte Hauken å få med
seg en plass i VK-finalen etter fredagens innledende runde.
Dette er 3.gang KLM-eren som har tatt seg til VK-finale høyfjell; og første gang for en hann - hund. Selv
om han hadde sjanse på rype han ikke fant, ble han rangert så godt
søksmessig, at han gikk videre som 9 av 10 hunder. Hadde han ikke
støkket den fuglen, hadde han vært blant topp-hundene i søkslisten...Han
endte med 5-4-6-4-4-4
Finalen på Hovden-1 var desverre bom, med
et slepp i siste kneiken av lia, og en fører (meg) som var for sjuk.
Gratulerer til alle med premieringer!
6.mars viste Hauken at det
ikke stod på ham. Han gjennomførte en dag sammen med ca 5 andre hunder
som gikk til 1.premie (AK/Uk). I første slipp holdt han en stann lenge -
men rypa lettet desverre når eg var på vei frem...Man lærer hele veien -
dommeren sa eg kunne prøvt å reise på avstand, og så godt fram etterpå å
gjort en forsøk ved hunden... Prøve det neste gang! Kjempe-glad for
utviklinga hans, og ekstra morsomt at en av dommerne har sett ham før og
ser forandringer i søket.
Søndagen blei 2. AK uten reis med 5-5-6-4-4-4 og 65 min. HAn var einaste hunden som fikk 65 min og 4 slipp
Med et smil gjennom telefonen konstanterer Tor Suleng at veterinæren ser en del valper i Lynna på ultralyd - så valper i vente ca 19.mars! Begge virket som de skulle..Etter planen sammkjøres valpetreff i Sverige til sommeren, så får vi se hvem som har fått valper:)
Etter ca en mnd med trening startet vi i VK i Sirdalen (vinter høyfjell); og Hauken fikk gå hele dagen ut. Han ble rangerte på øvre halvdel av listen, uten fuglearbeid, noe jeg er veldig fornøyd med. Gratla til P Jenta med 1. Vk! Dagen etter hadde vi stiv vind, og ingen premieringen for dagen, hos oss der ingen hunder som klarte å ta stand på rype i
været som var. (Dette var den tragiske dagen med dødsfallene i Sirdal, utenlandske turister... )
Årets Munsterlander er kåret, og vi gratulerer Blink med flotte resultat! Veldig artig at Hauken tar hjem både årets utstillingshund og årets Ak apportør:):):)
Så får vi se videre hva som skjer - akkurat nå er vi på Hovden for litt trening, og både Hauken og Tio har bært i fugl i dag...Litt vanskelig å forstå at fuglen ikke ligger igjen i dokk, men det læres mer om det:)
ENDELIG LIV I LEIREN -
Å hva er vel bedre trøst en å begynne med en parring for Hauken??
Men for å stille nasen rett igjen blir det tur til Hovden neste helg om det slutter å rase der da...Jentekurs med jakt..
Hauken fikk jo stikksår mot bakkneet rett etter HOlleia, så ved oppstart i desember kutta han tvers over i en trampepute midt under bakfoten - og dermed ble han parkert igjen..Ikke desto mindre elsker han å få begynne å springe igjen - hele hunden stråler av glede. Han begynner å skifte form å se ut som han har muskler igjen - så får vi tenkte litt på hvordan vi gjør det - men vi skal satse litt i år, håper jeg
Eventyret fortsetter for både dem og oss.
Høsten 2010:
Tio
har fått 2. AK Lavland Tjølling, og hentet hjem full pott på AK -
apport. På Oggevatn fikk han 3. Ak skog. På Holleia skog fikk han
1.premiekritikk. Han er fortsatt på god vei med utvikling av modenhet
når det gjelder jakt.
Hauken fortsetter med beste AK -
apport totalt på Meråker og Holleia. Han tar 3 av 3 mulige premier på
Forus Lavland. Da ligger han med 75% premiering individuelt
lavland...100% på Forus med 5 startdager.. Deretter kommer en drøm til:
HAUKEN går til 1. AK Holleia skog dag 1; og blir dagens beste hund.
2.
AK dag 2 og vinner hver dag + prøven totalt. 4 av 52 ekvipasjer
premiert; han har 50% av premiene:) Dermed får han namnet på
Knut Helgesens vandrepremie og i
Holleia kombinert - premien ( beste resultater samlet fra Holleia apportprøven og skogsfuglprøven).
Under trening 3 dager før Oggevatn spidder han seg, og prøvesesongen er dermed over for hans del...
For
dem som vil lese mer, finnes de ferskeste nyheter under SISTE NYTT,
mens gammelt nytt, fra tidligere ligger under dagbøkene...Under resultat
holder vi på å legge ut prøvekritikker
Vi gleder oss til å få fortsette med utfordringer og gleder...
Mens en skadet Hauken og jeg trøster oss hjemme, reiser Lars Magne og Tio til Oggevatn for å teste orrfuglen der. Med litt forsiktig innstilling etter bare 2 premieringer på lørdagen, stiller de på startstreken.
Heldigvis! For selv om det slår igjennom at Tio fortsatt har litt å modnes på søksmessig, klarer han etter ca 70 minutter å finne en orrhøne, får godkjent fuglearbeid på den og gjør en korrekt apport!! Dermed reiser det hjem med en 3. Ak skog i lommen, og det er veldig bra...Med tanke på kritikkens hans fra Holleia, der han desverre ikke fikk fugl, viser det at han godt kan få en 1. Ak - men som sagt, meir jakt med han, meir modenhet; og vi får en jamnere søker i ham. Se under resultat for kritikk:)
Kan oppsummere helgen med skogsprøve på Holleia 6. og 7. november:
1. AK lørdag og dagens beste prøvehund
2. Ak søndag og dagens beste prøvehund søndagen,
Dermed vant han totalt og fikk første inngraveringen på den nye
Knut Helgesens vandrepremie og i
Holleia kombinert - premien ( beste resultater samlet fra Holleia apportprøven og skogsfuglprøven). Apporten vant han i sommer...
Flere andre KLM-er gikk til samme karakter som HAuken lørdag, gleder oss til de, inklusive Tio finner fugl.
VIl også gratulere alle andre med premier, de på Rogalandsprøven også!!
Han har landet og steinsover, klar for nye oppdrag, mens han ikke forstår hvorfor jeg er litt rar i dag....
Gleder meg til å jakte mer jeg...
http://www.vorsteh.no/artikkel/les/214/214http://www.rogalandfk.org/news-8.asp?nid=313http://www.kleinermunsterlander.se/utlandet.html
HAUKEN:
Etter 5 starter ble det en tenkepause - dvs den første kom allerede etter Stord da dommeren mente det var et veldig talent som kanskje ikke helt viste hva han skulle...Tren mest mulig, ut å la ham jakte fugl... Som sagt som gjort; via en vennine fikk vi tilgang til et treningsterreng på orrfugl, med orrfuggel i. For hvert besøk såg jeg forandringene i hvordan han søkte; og han fant fugl og fikk jobb på dem... På Stord gikk han gikk 2-3 m for langt etter en støkket orre som dro over hodet på ham. Summen av erfaringene har utviklet ham mye, og lært meg mye...
Etter Stord bar turen til høyfjell og Kongsvold, der han første dag fikk stand på fugl laaangt ute, for deretter å forbli rolig mens fuglene lettet en og en...Ikke mer fuglearbeid på ham..Dagen etter var det 5 minutt, en korrigert stand og ute etter 10 m for mye.. Samme på Tjølling dag 1, dag 2 satt fasanen på veien etter hvert, så han er tilgitt for 20-30 meter etter...Men jeg diagnostiserte et problem; korrigering med ettergang og manglende erfaring....for både meg og ham..
Vi trente rett og slett å stå på støkkmaskin, og slutte å gå for nærme...Felte noen fasaner, trente på stand på fasan i boks; og balansen er så syykt vanskelig, for:
På FOrus dag 1 ble han veldig, veldig veldig forsiktig i reis/ev. avanse; og raste med den nedover premielista til en 3.premiering... Lørdagen stakk rugda han stå på før han fikk vist reis, og dermed manglet et fuglearbeid på 1.premien....
I dag søndag hadde han en komplett fuglearbied (4 + 6); og så et 2. slepp rett i fasaner sprengt i alle retninger av UK-hunder; og luktene var litt for sterke og jeg litt for feig for å "drive" han fremover i terrenget...Resultat lørdag og søndag:
MEGET GOD 2. AK
For kritikker se under resultat
Kort om Kongsvold: En veldig lærerik helg der hundene fikk masse erfaring, se fugl og mulighet til å gå stort. Kjempe-artigt at Tor Suleng var med - og artigt å ikke måtte senke hodet fordi man går med vår rase - tvert i mot, å kunne overraske folk...
Kort om Tjølling:Veldig trivelig med masse fugl...Noe kalde hytter; men med hjelp av 3 ovner ble det mer enn 4 grader
Hauken gikk veldig godt, og dommerne uttrykte at de med glede hadde gitt han en 1.premie begge to om han hadde fortsatt slik...
Tio derimot, klarte å finne fugl; gikk en strålende løpe; spiket fugl og fikk veldig bra fuglearbied med utredning...Stakkars dommere som får en noe fører hvis hjerte er på vei til å hoppe ut av brystet....
Begge to er nå blitt A-godkjente
Og vi har hatt en strålende jakt i Sverige--
Vi kommer tilbake om dette - for nå kaller en syk ku:)
Bilen pakkes temmelig full med fölgende mål: Apportpröven Holleia, Trening Krokstad, 1 dag hos ANders LAndin, 1 dag helt fri, 1 dag retur til Sjåk og 2 dagers rypetaksering för hjemreisen...
Holleia:
Möter opp med Astrid, BLink og Stökkis på veien bort, Drengene og de andre når vi kommer frem. LIte viste jeg da at Halvard ord om vandrepremie til oss kom til å stemme...
Link til Holleia-resultat:
http://www.vorsteh.no/distriktene/buskerud/referat_/
(ikke ferdigskrevet)
Første Ak prøven vi vaklet inn på ble i Meråker. Gode Trøndere vertet opp med trening og vilt til trening; tross regn og 7-9*C. For de andres del håper jeg jeg var mest nærvøs - og ikke ble det bedre under dagen da Hauken gjorde det veldig bra. Dommeren spør etter vannapporten lørdag:Såg du noe som ikke var perfekt?
Forholdene var regn, snø og sol om en annen; og Tio såg ingen som helst grunn til å gå i vannet hverken lørdag eller søndag...For å gjøre en lang historie kort, så fikk Hauken 6x10 poeng og endte som prøvens beste hund i sin deby...Søndag holdt han på å stoppe hjertet mitt da han fikk med seg begge rypene perfekt inn på søkapporten samtidig. Og på sporet mistet han det, men tok seg mesterlig inn igjen etter at jeg forholdt meg komplett rolig... Takk til dommera som ba meg bokstavlig talt holde kjeft når jeg dreit på draget...Meget omtenksomt
Så måtte Lars Mange jobbe lørdag på Horveprøven - jeg endte opp med å føre begge to. Tio glimtet til med 8-9-8 og 1. AK for første gang! Hauken fikk 10-10 og mistet sporet, så han endte på 7...Jeg begynte å ane litt mer hva jeg skulle gjøre med Tio - dommera uttrykte jo fint hva de ønsket - så søndag gikk vi i mål til 30 poeng og dagens beste hund! Helt vanvittig. Hauken sleit litt med sporet, fikk 8, 28 totalt - og fikk sin 3. første AK. Ikke ille. Lars MAgne sier "Never change a winning team" - så vi for se om Holleia blir for en eller to hunder på vei til Sverige.
GRATULERE så masse til alle andre deltakere med oppnådde resultat. Steinar og Diva endte på 59 poeng, Coca Cola til Alexander 19 - beste i sine klasser
En kjempe-kveld på Bråstein i nydelig vær: Mange lyspunkter, Kjempe-artig at Herrskapets H - Ripa er med å ser- på bildet med matmor June - 4 mnd gammel: Hun svelger helst fasanen hel akkurat nå - men gjett om det blir bra fremover! De var der lengst
Velkommen i klubben
Gleder oss til å se dere stille neste år UK...
Astrid og Blink sitter å venter på fergen mens vi andre gjør oss ferdig - lang tur til Ølen, Astid tenker trening, og vi tar i mot råd for å øke inspirsjonen og farten i hundene. Kjempe - artig å kunne jobbe slik...
Både Tio og HAuken får veldig bra trening - der er fortsatt mye å jobbe med; men Tio fikk VELDIG UOFFISILET en 2. AK og Hauken 1. AK! Kanonartig...
HAuken fikk 10 på vatnet...
Litt nervøs innfor helgen kan man si...Lars Magne må desverre jobbe, så jeg må føre begge to;
Shit au, går godt sier vi! Jeg lærte veldig masse i kveld...
No er det samla en bråte med papir - en av første dagane går det i brev til Avlsrådet med søknad om godkjenning av begge to...
Aldri i livet om me trudde me skulle søke om det når dei var så unge - me kunne søkt tidligare også;men :
TUSEN TAKK ALLE SAMMEN SOM HAR OPPMUNTRA OG HJELPT OSS OG DEI FIRBEINTE!
Endelig mindre arbeid og tid til trening
Etter at Ragnhild, søssen, har hjelpt med positiv trening her heime og taiming, har Tio kosa seg og også blitt møje gladare - ikkje det at hundane har være galtriste, men detaljane speler stor rolle for oss for å få dei gladast mulig!
I går var me i alle fall ute med
apport fra båt, og det va GAL - GILT!!!Me gjorde det to ganger med begge hundane, siste gangen var rundt 6o meter og begge gjorde det heilt kanon!!
I dag skulle me gjere spor-arbiedet: Det blei bere en gang på begge - kjøttboller er vist fantastisk godt: Første mann i mål!!
Tio stakk før eg hadde komt meg på rett plass, og var tilbake med fuglen på tvers i kjeften på null komma null; korretkt avlevering!
Hauken må trene litt på henvist massretning ut; men : rett ut og rett tilbake med perfekt avlevering! han også elske kjøttboller...'
Begge to drit-sure når me avslutta - men dei skal synes det er kjekt, og det var ingen vits i å gjere meir! Dei skal huske dei gjorde rett!!!!!!
ps - og at me gjorde rett: ME SLUTTA I TIDE!!!!
men det er faktisk veldig lett når du ser at hunden jobber rett og er glad - klart han skal få huske det!
Helt uvitende om hva som skal skje hopper en noe overarbeidet Oddrun i bilen og glir sørover mot Karen Ravndal si hytte - der skulle festen allerede ha begynt
. Vel framme senker roen seg så godt som mulig med 1 KLM, 2 langhår og en Vorsteh-valp til å sjarmere alle - Herlig hund, Bjørg Waage har fått! Veldig glad i mat..
Karen og jeg fikk en utstillingsgjennomgang på lørdags kveld med en streng Bjørg i spissen - nei - spring saktare, fortare, større sirkel, følg med hunden etc...
Trur pinadø det hjalp eg, unskyld uttrykket. Målet mitt for søndagen var å holde Hauken glad og lykkelig, og gjett om han likte den tanken! Han fikk ikkje hoppe i kneet, helste masse på andre hundarog storkoste seg - heilt inn i ringen også. Eg trur eg klarte å halde farta Bjørg ville...
Dommarane begynte å prate om CK - eg tenkte åh, 1. premie takk og lov; men det blei:
Nkk CERT og CACIB!!!!!!!!!!!!
var min reaksjon, og gjett om eg slengde meg rundt halsen på dommarane - sorry folkens, men eg fekk sjokk. Var litt uventa!!
Dermed satt fortsatt Bjørg, KAren og meg med alle hundane og venta på gruppe finalen - trur du ikkje eg fekk sjokk der også??
At Karen kom på første var i og for seg nesten et "krav" fra oss, at
Hauken blei nr 4 i gruppefinalen tok heilt av!!!!!!!!!Olala for en tur - me smilte heim alle sammen.
BEST AV ALT - det me har jobba med sjøltillit til Hauken har gitt resultat: HAN LOGRA I FINALEN!
Følgende kritikk:
Særdeles bra over det hele. kunne hatt litt bredere skalle og mørkere øyne. super overllinje, tilstrekkelig med kropp, kraftig benstamme, velbygd over det hele. velgående, velvist
(Bilde er Tio i stand)
Sakte men sikkert har dete trillet ned en polett hva vi har gjort feil på hjemmebane...Tio har fått en del tilsnakk og rettelser hejmme, og dette har Hauken rett og slett tatt til seg som om vi skulle slått han i hodet med en spade....
Hauken har plutselig bare stoppet opp i lek, ikke våget å leke i det hele eller bare ruslet rundt med halen vedlig lavt og ikke sett glad ut. For en stund siden begynte jeg å få hjelp av Bjørg Vaage for å se hva jeg gjør feil, eller om hunden rett og slett ikke liker lek...Hennes råd hjalp veldig mye, men enda mer forstod vi da Tio og Lars Magne var i Bergen...
Der fikk forresten Tio NKK Cert nr 2 av 2 mulige!
Uten at jeg kunne definere hva, merket jeg en forandring på Hauken når vi var hjemme alene. På Søndags morgenen lekte vi ute, og jeg "svarte" med litt hard stemme i kampen om tauet...dermed sank han rett i bakken med halen mellom beina og var klin umulig å få i gang. Likavel hadde han halen nesten framme i nakken inne, og utstrålingen var helt annerledes. Da begnte det å demre for meg, at han rett og slett tar til seg korrigeringer så lett at vi har trykt ham ned med tilsnakkingen avTio...
De forandringer vi har gjort med dette viser masse resultat! Hauken er mye gladere, koser seg med leik og vokser i selvtillit nesten daglig... Bare på den uken vi hadde før mentaltesten i Sverige skjedde så mye at Hauken fikk 5 av 6 på sosial bytteskamp - han lekte som en villmann med "byttet".
Erfaringene vi har gjort hjemme stemmer med resultatet av mentaltesten...Tio har litt konsentrasjonsproblemer og er fryktløs. Hauken var av de mykestse i et mykt kull, men en veldig glad og lett å lære ut ting til..Uansett må begge hundene tas på rett måte - og det går fremover. Som utstillingstreningen hos Bjørg viste på torsdag: Mye framgang: Hauken springer og koser seg i stedet for å ligge bak med halen mellom bena og hodet ned...Takk igjen Bjørg
Fugletrening på Krokstad.
Målet var å stimulere hundene med fuglekontakt, samt å trene på fuglesituasjoner...Anders med Birka, HAukens søster var med, og Geir, instruktør på Krokstad.
Effekten av at Hauken og Tio har hatt lagarbeid i rapphønsburet vårt uteble ikke. Hauken viste godt arbeid på springende rapphøne og roet seg ned hver gang han trodde han var nær fugl, for så å øke på etter kort utredning der. Desverre sprang han opp fuglen på vei tilbake. En for sein stopp - signal i fløyta begrenset ikke en ramp så inni helsika over så lang strekning at han tar opp rapphøna en gang til før den unslipper i skogen.
Jaja, han får vile seg mens Tio utfører et klokkrent fuglearbeid: rett i stand på 25 m fra rapphøna, villig reis i etapper og reis med komplett ro - i alle fall i 10 sekunder, for da skal han etter...Et momentant utbrudd for ham raskt rolig. Hauken derimot, hopper rett opp i kneet til Anders og synes at livet er skummelt når jeg roper STANNA til Tio
Godt vi har lært
Mens Anders jobber med Birka, får våre to en tenke- pause...Veldig interessant å se hvordan de jobber med reisen på henne. Hauken har derimot bestemt seg for at fuglen bare sitter i skråningene og ikke på markene, så han vender hele tiden tilbake dit...Helt til han finner fuglen midt på jordet...Han tar fin stand, og vi blir enige om at jeg skal gå noen meter til. Dermed begynner fuglen å bevege seg, og HAuken reiser rett på...Jeg har aldri sett en rapphøne slå så sakte med vingene, 3 m opp og frem for HAuken, som springer etter i sakte kino med meg flygende i helene...STANNA, piiiiip og stanna får han endelig til å sette seg etter 30-40 m...
Rådet nå var å la ham ligge, kalle inn og legge ham igjen 3-4 ganger på vei tilbake til der fuglen fløy. Så fikk han ligge å tenkte litt før utredning og videre søk...
Geir gikk tilbake til Anders, mens vi skulle avsøke markene frem forbi oss...En gira sak imponerte meg der han tok et steg videre i sin utvikling og søkte godt på marka, og begge sider av den...I det han begynte å slakke ned ble det fot. Vi rusler tibake mot de andre for å la ham hvile.
Jeg hører det rasle til hø for meg, og tenker hoggorm, 3-4 sek etter når vinden er rett slenger Hauken seg rett rundt i stand - flat mark, bare gress, ingen tuer - men jeg velger heldigvis å stole på ham.. Drar meg litt vekk, for nesen hans pekte gjennom meg...gir reisordre og har en hund som kaster seg inn og henger etter rapphøna i lufta. Tennene smekker sammmen ca 50 cm under stjerten på fugen, han snurrer rundt og vil etter, men for en komplett stopp når jeg blåser -
og jeg klarer å avslutte ham med denne "perfekte" situasjonen! Samme hvor fristende det var å gjøre mer med søket etc...han skulle lære!
Dermed skulle Tio ut på fugl som hadde slått seg ned i skogkanten. Desverre kom han rett på den første, og gikk etter siden jeg ikke var oppe i situasjonen. Hauken var hos Kine, og fant ut at når jeg ropte HIT kom han også. Tio kom springende i medvind og bumser rett i en ny rapphøne..Denne flyger rett opp og begge hundene setter seg og bare kikker etter den. YES
For at Tio også skulle få en fin situasjon å leve på, fikk han en sjanse til. Samme som i første runde: Bombesikker på hvor fuglen er, villig avanse i etapper og S-sving under en einer. Jeg velger å flytte på meg, og idet jeg kommer rundt et tre kommer Tio flygende ut av eineren, bomser baken rett i bakken og ser langt etter fuglen samtidig som han spytter ut 1 tonn fjær fra munnen...
Komplett rolig, og ikke stresset!
En kanll - hærlig dag på Krokstad, med oppfylte delmål. Nå gleder vi oss til neste gang vi har sjanse til å trene på fugl!